Maria Pasenau: Symbiotisk avskjed
sun26jun(jun 26)16:00sun07aug(aug 7)17:00Maria Pasenau: Symbiotisk avskjedDialogutstilling #3
Om arrangementet
Hardanger folkemuseum og Skredhaugen er særs glade over å kunne presentere ei ny utstilling med kunstnaren Maria Pasenau. Utstillinga er initiert og utvikla saman med kunstnar Lars Korff Lofthus,
Om arrangementet
Hardanger folkemuseum og Skredhaugen er særs glade over å kunne presentere ei ny utstilling med kunstnaren Maria Pasenau. Utstillinga er initiert og utvikla saman med kunstnar Lars Korff Lofthus, og er den tredje utstillinga i ein serie dialogutstillingar. I samarbeid med museet har Korff Lofthus kvart år invitert ein aktuell nolevande kunstnar til å gjere seg kjend med kunstsamlinga etter Jon Bleie, og stille ut sitt eige arbeid saman med eit utval frå samlinga.
Maria Pasenau, som har budd i Odda sidan 2019, arbeider primært med fotografi men også med lyd og tredimensjonal kunst. Til denne utstillinga har ho leita etter former eller stemningar som hennar eigne motiv og motiv frå samlinga har til felles. Bileta hennar fungerer som visuelle speglingar av det ho har vald frå Bleie-samlinga. Tanken er at samanstillingane løfter kvarandre og blir noko meir enn kvar av delane. Om tittelen på utstillinga, Symbiotisk avskjed, seier Pasenau at det kan handle om ulike typar avskjed, td. med Y-blokka eller akerselva i Oslo.
Pasenau opna i januar separatustillinga The Odder Erotica på Trafo Kunsthall i Asker, til særs gode kritikkar, td. frå NRK, som også portretterte henne saman med Bjarne Melgaard i serien Kunstnerliv.
Maria Pasenau
Maria Pasenau (Mjøndalen, 1994) er ein norsk samtidskunstnar som arbeider i Oslo og Odda. Ho er utdanna på Norsk Fotofagskole i Trondheim. Pasenau har hatt fleire separatutstillingar m.a Whit Kind Regrets Pasenau (2018, Makeriet, Malmø, Sverige), Pasenau and the Devil (2019, Fotogalleriet, Oslo) og The Hopelessness of Beeing Alive (2020, Litteratursymposiet, Odda). Av gruppeutstillinger kan ein nemne Early works (2017, kuratert av Elise By Olsen, New Galerie, Paris), Faithless pictures (2018, kuratert av Andrea Kroksnes, Nasjonalmuseet) og Sub på Akershus kunstsenter i 2018, kuratert av Bjørn Hatterud. Pasenau deltok også i Bjarne Melgaard ´s digitale utstilling Life killed my Chihuahua publisert på instagramkontoen til Galerie Thaddaeus Ropac i 2018. Hoi har også gjeve ut tre fotokunstbøker; Whit Kind Regrets Pasenau i 2018, Pasenau and the Devil i 2019 og The Hopelesness of Being Alive i 2020. Ho er ei av dei yngste kunstnarne nokon gong som har blitt innkjøpt av Nasjonalmuseet.
Utstillinga er ope sundagar mellom 12-17, og når det er arrangement på Skredhaugen.
Tid
26. juni 2022 16:00 - 7. August 2022 17:00(GMT+00:00)
Program
lau10mai11:00lau17:00LOV OM LANDLandslovutstillinga
Om arrangementet
Om utstillinga I 2024 var det 750 år siden Magnus Lagabøte gav Landslova av 1274 – ei juridisk storhending som skal vart markert og jubilert over heile landet! Landslova sto stå seg
Om arrangementet
Om utstillinga
I 2024 var det 750 år siden Magnus Lagabøte gav Landslova av 1274 – ei juridisk storhending som skal vart markert og jubilert over heile landet!
Landslova sto stå seg i kring 400 år, og kan hende er det først no me byrjar å verkeleg forstå i kva grad dette lovverket har forma landet vårt.
I Agatunet, kor me har historie tett knytt til lova og perioden, sette me i 2024 opp utstillinga “Lov om land” – ei utstilling som tek for seg viktige eigedomstilhøve i Landslova.
Utstillinga har fokus på odel, jordskifte og frukthager – emne som både då og no var viktige for regionen vår, og for menneske som held i hevd landeigedom her.
Utstillinga syner og, gjennom døme frå diplomatariet, korleis lova vart nytta i praksis, og slik direkte påverka folk sitt liv.
Utstillinga har eigne tekstar retta mot barn, aktivitetselement, og vert ståande i Agatunet og utover jubileumsåret.
Agatunet var på den tida lova vart gjeve heim til riddaren og lagmannen Sigurd Brynjulvsson, som sette rett her, og dømte etter Landslova medan ho enno var ny.
Lagmannsstova her i tunet er det eldste ivaretekne rettslokalet me har i Noreg, og utstillinga står i ein autentiske mellomalderkjellar under gildehallen.
Der får du og sjå ein replika av det eldste fullstendige rettsdokumentet i norske arkiv, Bleiediplomet. Diplomet er eit forlik i ein konflikt mellom bønder på Indre og Ytre Bleie, og løysinga lagmannen fekk skreven ned i dette diplomet var overhalde på Bleie i mange hundre år. Du kan og sjå ei moderne utgåve av lovboka.
Fagkonsulenter for utstillinga er Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie ved Universitetet i Oslo, og Lars August Hafting Kvestad, førstelektor ved Institutt for bygg-, miljø- og naturvitskap ved Høgskulen på Vestlandet.