Arkiv

NB! Spikkekurs er diverre avlyst grunna sjukdom – me kjem attende med ny dato for kurs seinare i vinter.

Den flinke figurskjeraren Kjell Musland kjem til Agatunet og held spikkekurs for både store og små.

Kursa varer i 2 timer – nok til å spikke eit nissehovud. Material/utskore emne (i lind, som er mjukt og lett å skjera i) og lån av spikkekniv er inkludert. Det vert høve til å kjøpa fleire og ulike emne, spesiallaga spikkeknivar og ferdig skorne figurar.

Kurs 1 – laurdag 7.12.19 kl. 11:30 – 13:30:  300 kr. pr. person. 8 plassar.

Kurs 2 – laurdag 7.12.19 kl. 14:00 – 16:00:  300 kr. pr. person. 8 plassar.

Påmelding til kursa snarast, og seinast 1.12.19 til kjell.musland@knett.no

Spørsmål rettast til Kjell Musland på telefon 91 58 24 69

Me avsluttar sesongen i Agatunet med dette føredraget om eit særs spanande tema – våpenskjold frå mellomalderen. Kom og høyr ein av våre fremste nasjonale kapasitetar på mellomalderheraldikk – PhD Jo Rune Ugulen Kristiansen, fortelja om denne spanande delen av vår historie!

Våpenskjold kom i bruk i samband med korstogene på 1100-talet, og kom etterkvart til Noreg. Det var ikkje kven som helst som kunne ha sitt eige våpenskjold. Det var og strenge reglar for korleis dei skulle sjå ut, tydingsfull symbolikk, og våpenskjolda dei inngjekk som element i eit sosialt hierarki. Utforminga og historia bak våpenskjolda på Vestlandet og Hardanger lærar oss mykje om samfunnet i mellomalderen, og ein finn linar inn i vår eigen tid.

I Agatunet budde Sigurd Brynjolvsson, riddar, lagmann og herre til godset Aga. Han var ein mektig mann, og våpenskjoldet hans har vore nytta som kommunevåpen for Ullensvang herad, og skal no leggjast til grunn for det nye kommunevåpenet til Ullensvang kommune. Det er slett ikkje alle kommunar forunt å ha ei so lang og engasjerande historie knytt til kommunevåpenet sitt!

Jo Rune Ugulen Kristiansen er PhD i mellomalderhistorie frå Universitetet i Bergen. Han er tilsett som førstearkivar i Arkivverket, og er redaktør for Diplomatarium Norvegicum, ein kjeldesamling av norske brev og dokument frå den eldste tid og frem til 1570. Diplomatarium Norvegicum gjengir innholdet i dokumentene ordrett på originalspråket (latin og norrønt) og er eit heilt sentralt verk for alle som arbeidar med norsk mellomalderhistorie.  Han har også mellom anna skrive mellomalderdelen av regionhistoria for Hardanger som vart gjeve ut i 2015.

I samband med den norsk-skotske fagseminaret me arrangerer saman med Baroniet Rosendal 20.-21. august (som det gjeld påmelding til), har me og gleda av å invitera til  opne kveldsforedrag 20.08.19 med to fremifrå formidlare som er store kapasitetar på sine fagområde, og som skal læra oss om interessante sidar ved mellomalderhistoria vår.

NB! Føredraga byrjar klokka 17:30.

• Professor Erik Opsahl: Avtalen i Perth 1266 – en merkestein for den norske kongemakta

Den norske kongen regjerte ikke bare over Norge og nordmenn. I Landsloven fra 1274 het det at bare én person skulle «være konge over alt Norges kongevelde, både innenlands og likeså (over) skattlandene». Dette såkalte Norgesveldet hadde nådd sin største utstrekning under Håkon 4. Håkonssons regjering (1217-63). Håkon førte, som de fleste middelalderkongene Europa, en ekspansiv utenrikspolitkk. I vest støtte imidlertid den norske kongens ekspansjon på en rival, nærmere bestemt den skotske kongen, som ville øke sitt maktområde. Skottene hadde som mål å vinne kontroll over Man og Sudrøyene (Hebridene). Fyrstene her anerkjente til tider den norske kongen som sin formelle overherre, men kunne spille på rivaliseringen mellom først og fremst den norske og skotske kongen om kontroll, der også den engelske kongens og irske fyrsters interesser spilte inn. Rivaliseringen gjorde det vanskeligere for én utenforstående fyrste å underlegge seg øyene. Alexander 3. (1249-86) av Skottland arbeidet målbevisst for å vinne kontroll over øyene og tilbød å kjøpe dem av den norske kongen. Kong Håkon avslo tilbudet, dels av prestisjehensyn, men også fordi en skotsk kontroll over Man og Sudrøyene kunne true det norske jarledømmet på Orknøyene. Den norske kongen kunne samtidig bare å håpe å opprettholde kontrollen over øyene ved at de lojale stormennene var lojale. Demonstrasjon av militær styrke til å avskrekke og pasifisere kunne imidlertid støtte opp under lojalitet til den norske kongen. Da skottene herjet øyene sommeren 1262, utrustet kong Håkon året etter en stor flåte som han seilte i spissen for over til Orknøyene. Skottene unnlot imidlertid å møte nordmennene i åpent sjøslag, samtidig som nordmennene ikke var utstyrt for en landkrig. Dette var i det lange løp til gunst for skottene, ettersom en flåte ikke kunne være til sjøs hele året, men måtte søke havn før vinteren satte inn. Etter en trefning ved byen Largs trakk kong Håkon flåten tilbake til Orknøyene for vinteren. Det ble kongen syk og døde i Kirkjuvåg (Kirkwall) like før jul 1263.

Etterfølgeren, Magnus 6. Lagabøte og rådskretsen rundt ham var øyensynlig ikke villig til å fortsette krigføringen med skottene. Den lokale befolkningen viste seg lite villig til å yte nordmennene militærhjelp. Den engelske kongen presset dessuten på for fred, ettersom de økonomiske forbindelsene mellom Norge og England hadde lidd under krigen. Forhandlinger ble derfor innledet som endte med avtalen i den daværende fremste skotske kongeresidensbyen Perth i 1266. Her avstod den norske kongen Man og Sudrøyene til den skotske kongen, mot at sistnevnte anerkjente den norske kongens overherredømme over Orknøyene og Hjaltland (Shetland). Bispedømmet som Sudrøyene og Man utgjorde, skulle imidlertid fremdeles lyde under erkebiskopen i Nidaros. Skottene betalte en engangsavgift, og i tillegg lovte de den norske kongen en årlig avgift. At den regelmessige betalingen av årsavgiften opphørte etter få år, førte ikke til åpen konflikt. Hendelsene hadde vist at den norske kongen ikke hadde ressurser til å hevde sin overhøyhet over oversjøiske territorier når han ble utfordret av rivaler i området. Når heller ikke den lokale befolkningen med høvdingene i spissen sluttet opp om den norske kongen, ble det nærmest umulig å opprettholde norsk kontroll. Avtalen i Perth ble derfor en merkestein for den norske kongemakta i vest. Norgesveldet bestod likevel fremdeles. Magnus 6. Lagabøtes regjering ble preget av en forsiktig utenrikspolitikk, men desto sterkere politikk innenfor Norgesveldet for å bygge ut kongedømmets makt og forvaltningsapparat. Her er kong Magnus’ store lovarbeid med Lands- og Byloven fra henholdsvis 1274 og 1276, det fremste resultatet.

• Professor Jørn Øyrehagen Sunde: Lagmannen i Noreg og Skottland på 1200- og 1300-talet.

Noreg og Skottland er to rike som har og hadde mykje til felles. I begge finst det fjordar og fjell, fiske og husdyrhald er viktig, begge er avhengig av handel og har historisk hatt ein nær relasjon til England, i mellomalderen var 1100-talet ein avgjerande periode for både norsk og skotsk statsutviklinga, og på 1200-talet utvikla rettssystemet seg mykje begge stadar. På sett og vis kan ein seia at denne fellesskapen vart synleggjort gjennom giftarmålet mellom kong Eirik II og den skotske prinsessa Margrethe i 1281. Men det finst òg mange forskjellar mellom det norske og skotske riket i mellomalderen. Det er til dømes tilfellet med utviklinga av eit dommarembete på 1100- og 1200-talet. Dersom ein tenkjer seg at Sigurd Brynjulfsson til Aga var skotsk og ikkje norsk riddar og dommar, kva hadde då vore likt og ulikt det vi i dag veit om hans liv og virke?

BILLETTAR TIL KVELDFØREDRAGA KOSTAR 100,- OG KAN TINGAST VED HENVENDING TIL AGATUNET PÅ +47 474 79 902, OG SELGJAST ELLES I KAFÉEN FØR FØREDRAGA.

FAGSEMINAR: SCOTTISH AND NORWEGIAN RELATIONS AND COMMUNALITIES

Tysdag 20. august kl 10-16 kan du verta med på norsk-skotsk mellomalderseminar i Lagmannsstova. Seminaret fortset onsdag 21, august på Baroniet i Rosendal.

Seminaret har fått tittelen Scottish and Norwegian relations and communalities – og føregår på engelsk. To forskare frå kvart land held foredrag over same tema, med komparative perspektiv. Programmet finn du under.

Til fagseminaret gjeld påmelding, og det er begrensa antall plassar.

Merk at det tysdag 20.8 i Agatunet vert sett opp eigne kveldsførelesingar på norsk.

PROGRAM TYSDAG 20. AUGUST – AGATUNET

• FAGSEMINAR

10.00-11.30:

Dauit Broun (Glasgow)
The Treaty of Perth – Union of the realm and the king’s law
Erik Opsahl (Trondheim)
The Treaty of Perth – Union of the realm and the king’s law

12.00-13.30:

Alice Taylor (London)
Law and administrative change in the kingdom of the Scots, 12th-early 14th centuries
Jørn Øyrehagen Sunde (Bergen)
Law and administrative change in the Norwegian kingdom, 12th-early 14th centuries

14.30-16.00:

Andrew Simpson (Aberdeen)
Procedures of the Scottish Common Law in a Medieval Town: A Fresh Look at the Aberdeen Burgh Court Roll of 1317
Miriam Tveit (Bodø)
Procedures of the Norwegian Town Law in 14th Century Small Towns

PRIS FOR DELTAKING; INKLUDERT LUNSJ: 400,-. PÅMELDING VIA BARONIETS HEIMESIDE: Meld deg på her!

• OPE KVELDSFØREDRAG KL. 17:30

Professor Erik Opsahl:                                                                                                                                                                                                                                         Avtalen i Perth 1266 – en merkestein for den norske kongemakta

Professor Jørn Øyrehagen Sunde:                                                                                                                                                                                                                    Lagmannen i Noreg og Skottland på 1200- og 1300-talet.

BILLETTAR KOSTAR 100,- OG KAN TINGAST VED HENVENDING TIL AGATUNET PÅ +47 474 79 902, OG SELGJAST ELLES I KAFÉEN FØR FØREDRAGA.

Program onsdag 21. august – Baroniet i Rosendal

• FAGSEMINAR

10:00-11.30

Steve Murdoch (St.Andrews) Ships, Soldiers and Salt: Scotland and Scandinavia in the 17th century

Per Norseng (Oslo) Salt, timber and foreign trade in Southern Norway in the16h century

12:00-13:30

Professor John Ford (Aberdeen)                                                                                                                                                                                                                                  The law and economy of shipwrecking

Professor Jørn Øyrehagen Sunde                                                                                                                                                                                                                                  The law and economy of shipwrecking

14:30-16:00

Søren Koch (Bergen) Bergen, town law and North Sea trade

Brian Smith (Shetland) Shetland and North Sea trade

PRIS FOR DELTAKING; INKLUDERT LUNSJ: 400,-. PÅMELDINGSLINK KJEM.

Arr: Hardanger og Voss museum og Baroniet Rosendal

No opnar årets barneutstilling i Agatunet!

Gjennom våren har me i Agatunet og born i Aga barnehage møttest, og snakka om sidar ved det å vera og gjera saman. Me vart einige om at treffa skulle enda i ei utstilling i tunet.

Borna har fått læra om korleis livet arta seg i eit klyngetun i gamledagar, når alle budde tett på kvarandre og var avhengige av kvarandres hjelp for å berga seg og få gjeremåla unna.Dei har mellom anna vore saman med Lasse Aga, ein av dei siste på Aga som vaks opp i tunet, og høyrt han fortelja – i stova der han levde med familien sin. Dei har høyrt om riddar Sigurd i Lagmannsstova, korleis han som lagmann skulle syta for å skilja mellom rettvise og urett, og korleis skjoldet hans fremleis er nytta som symbol i Ullensvang herad, som eit samlande symbol.

Dei har vore på kunstverkstad med Iben Amelie Mansfeld (som og stillar ut i tunet i sommar) og formidlingsleiar Line Iversen og laga ein stor installasjon av naturmaterialar og ting dei fann kring seg. Som grunnlag for installasjonen er nytta eit fiskegarn, eit nett som heng saman med seg sjøl, som dei gjennom å samarbeida kunne gjera til noko anna.

Me har snakka om naturen og korleis den gjer oss det vi treng, berre vi tar vare på han, men og om kunst – kva det er og kva den kan gje oss, at me menneskje og treng kunsten – at me har kjensler og lengsler som går forbi sulten og tørsten og dei grunnleggjande fysiske behova, og korleis me vert glade av det som er fint. Me har snakka om korleis me treng kvarandre.

I Aga barnehagehar dei dette året hatt sosial kompetanse som prosjekt, og arbeidd mykje med å dela, samarbeida, hjelpa og vera venar – og linjane mellom dette prosjektet og kunstutstillingsprosjektet har vore mange og rike.

Borna har måla skjold, teikna og laga kunst i barnehagen, og teke med seg inspirasjon fra utstillingsarbeidet på turar i nærområdet, der dei mellom anna har laga landskapskunst i fjøro.

Me er stolte av å kunne visa frem dei flotte arbeida til borna på Aga! Kom og sjå dei du og!

Du finn utstillinga i Johansstovekjellaren.

Utstillinga opnar laurdag 13.7.19 klokka 11:30, og står til og med 1. september.

Velkomne!

Vekomne til eit nytt og spanade føredrag om mellomalderhistoria vår!

Frå 1263 til han døydde i 1280 sat Magnus VI Håkonsson på den norske trona, og i 1274 gav han Landslova, det fyrste riksdekkjande lovverket i Noreg, og eit av dei fyrste som vart gjeve i Europa i det heile. For dette er han kalla Lagabøte – lovforbedraren. Dette lovverka forvalta og handheva vår eigen Sigurd Brynjulvsson på Aga, lagmannen og riddaren.

Landslova av 1274 var ikkje berre det fyrste felleslovverket me hadde, det var og eit lovverk som utmerka seg gjennom å mellom anna sikta på å avhjelpa fattigdomsproblemet i det norske riket og gje rettsvern til vanskelegstilte og trengande gruppar. Magnus Lagabøte førte aldri krig, han gav eit lovverk som verna dei svake, han bygga hospitaler, han styrka og utvikla statsforvaltningsapparatet, og han donerte store summar til dei fattige i testamentet sitt. Lovboka hans var meir utbreidd og nytta enn nokon anna lovbok før den franske revolusjon. Landslova fekk ei verkningshistorie på over 400 år. Norsk historieskriving har i fleire århundrer streva med å forstå motivasjonen til denne fredsæle, institusjonsbyggjande konge som skil seg så markant ut mellom dei andre kongene i den norske stormaktstida i høgmellomalderen. Kven var han?

Onsdag 26.6.19 klokka 18:30 skal me få læra meir om denne interessante kongen. Jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde og førsteamanuensis i arkeologi Alf Tore Hommedal, begge frå Universitetet i Bergen, kjem til Agatunet og Lagmannsstova for å fortelja om Magnus, kongssonen som ikkje eigentleg skulle verta konge, men som enda opp med å verta ein av dei viktigaste kongane me nokon gong har hatt.

Saman arbeider Øyrehagen Sunde og Hommedal om ein ny fortolkning av lovgiverkongens livsverk. Desse to møtest i mellomalderhistoria og freistar saman å gripa nokre av tankane og haldningane til Kong Magnus Lagabøta. Føredraget tek opp interessa Kong Magnus hadde for fransiskanarane, ordenen som vart grunnlagt av Frans av Assisi i 1209, som og etablerte seg i Noreg – i Bergen allereie kring 1240. Me veit at Magnus fylgde førelesingar hjå fransiskanarane. Kan me spora ideologien til fransiskanarane i Kongens styring? Då Kong Magnus Lagabøte døydde 9. mai 1280, hadde han valt seg gravstad i fransiskanarkyrkja i Bergen, dagens Bergen Domkirke. Kvifor valde Kongen å bli gravlagd hjå fransiskanarane og ikkje i Kristkyrkja, den tradisjonelle kongelege gravkyrkja som låg på dagens Bergenhus? Der låg kongane før han gravlagde, både far, bestefar og oldefar til Kong Magnus. I føredraget vil du mellom anna møta Kong Magnus både som juridisk reformator – lovbøtaren – og som kongeleg byggherre.

Det vert høve til spørsmålsrunde etter føredraget.

Vel møtt!

Jørn Øyrehagen kjem attende til Agatunet for eit nytt føredrag om historia på Aga.

Det er ein kunst å kunna leve tett på sine naboar i eit klyngetun utan å koma i konflikt. For å lukkast bør ein helst ha mange og gode reglar for korleis ein skal oppføra seg, og gode måtar å handheva på. Landslova av 1274 og Sigurd Brynjulvsson sitt virke var sikta inn på dei områda som ikkje var regulert av naboskapsreglar, eller når handhevinga av desse reglane svikt. Det var dermed eit fint og nødvendig samspel mellom kongeleg lov og lagmann på den eine sida, og naboskapsreglar handheva på tunet på den andre.

Velkomne til eit spanande føredrag!

A capella konsert i Lagmannsstova med vokalensamblet Glimrah!                                                                                                                                                                            På songlista denne dagen står ressesansesongar og folketonar. Dette vert garantert ei stemningsfull oppleving

Om ensemblet:
Glimrah består av 7 kvinner med base i Kvinnherad, som har sunget saman i 3 1/ 2 år.
Repertoaret spenner frå middelaldersongar og renessansetonar, folkemusikk og romantiske songar fram til samtidsmusikk.
Dei syng stort sett a capella, men gjer og konsertar med pianist, og samarbeid med med dansere og fiolin. I Agatunet held dei ei rein a capella konsert.

Songarane i Glimrah er: Gjertrud Sydnes Furdal, Lene Taranger Bernhardsen, Ingvild Toskedal, Maria Malmsten, Renate Koløy, Lina Frimannslund Storegjerde og Hallgjerd Hegland.

Maria Malmsten er kunstnarleg leiar for Glimrah Vokalensemble, ho er utdanna songar og sangpedagog og aktiv som dirigent for fleire kor.

Me gler oss til ei stemingsfull konsert i Lagmannsstova.

Billettar selgjast i kaféen i Agatunet. Billettpris: 200.
Sesongkort gjev 10% rabatt.

I samband med sesongopninga i Agatunet er me stolte av og glade for å invitera til konsert med Knut Hamre i Lagmannsstova.

NB! Opningsprogrammet avhaldast i Asbjørnsløa klokka 15, og etter programmet vert det to konsertar, klokka 16:00 og 16:45. Konsertane er inkluderte i billetten til opningsarrangementet.

Knut Hamre er ein av dei fremste folkemusikkutøvarane i landet, og nestoren blant hardingfelespelarene i Noreg. Hamre er ein vidkjent spelemann med ein usedvanleg sterk innleving og formidlingsevne, og med ei lang merittliste og ei lang rekkje plateutgjevingar bak seg. I 2017 vart han utnemd til kommandør av St. Olavs orden for sin fremragande innsats for norsk folkemusikk. I 1998 vann han ein Spelemannspris saman med Bjarne Herrefoss og Hallvard T. Bjørgum for albumet Toneflaum. Han har og vunne Myllargutprisen (1986), Edvard Griegprisen, Hilmar Alexandersens minnepris i 1993 og Anders Kjerlands minnepris i 2000. Han har vore sentral i innsamlingsarbeid av folkemusikk i Hardanger. Han har og vunne Landskappleiken heile sju gonger. Han har arbeidd som fylkesmusikarar og kulturskulelærar, har vore sentral i Hardanger Spelemannslag og arbeidar mellom anna som lærar for Masterclass Hardanger. Han er ansett som ein dyktig pedagog, og har på alle måtar vore ein svært viktig person for å bevara og vidareføre tradisjonen i Hardanger.

Velkomne til ei stemningfull oppleving i Lagmannsstova, med ein av dei fremste folkemusikarene me har!

(Foto: Elisabeth Emmerhoff)

Siri Berrefjord arbeider med mange ulike kunst- og kulturuttrykk. Ho lager smykke, syr klede og jobber med grafisk design, mellom anna. Ho har vore frilans fotograf i over 20 år. Berrefjord er ein spanande kunstnar som let seg inspirere av gamalt handverk, og dels nyttar moderne material som plast. Til Agatunet har ho med både tekstilar og smykke. Berrefjord har lenge nytta bondekulturen, med sine rike utsmykkingar, som grobunn for sitt eige uttrykk. I bondekulturens finn ho ei rikdom i fargar og detaljar som ho søkjer å fusjonere med nye materialer, for å gje nytt liv til tradisjonelle uttrykk. Ho har hug til å få sjølve tiden til å synast, tida som er nytta i framstillinga av objekta. For kva er eigentleg tid i en slik sammenheng? Eit uttrykk for omsut, for vedvarande merksemd og kjærleik til tinga. Ein omsut som gjer tinga eksklusivitet, heilt uavhengig av kva materiale dei er framstilla av.

Du kan lesa meir om smykkekunstnaren: her.

Ullensvang kommune treng kommunevåpen, og du kan teikne det! Kom på inspirasjonsmøte i Agatunet.    

Det har vorte beslutta at Ullensvang kommune sitt kommunevåpen skal ta utgangspunkt i Ullensvang herad sitt. Dette har henta motivet sitt frå våpenskjoldet til riddaren, lagmannen og herren til Aga – Sigurd Brynjulvsson, som levde i Agatunet ca. 1235-1303.

Korte føredrag og teikneverkstad for store og små.
Ope kafé!

Ullensvang kommune har lyst ut ein idékonkurranse, med innleveringsfrist 13.03.19, og ein premie på 5000 kroner.
Agatunet inviterar til inspirasjonsmøte fredag 01.03.19 klokka 17, der du både kan læra litt om bakgrunnen for våpenskjoldet som skal liggja til grunn for det nye kommunevåpenet, teikne og kosa deg med kaffi og drøs i kaféen.

Varaordførar i Ullensvang herad,  Kåre Grønsnes (SV) kjem og fortel litt om prosessen kring det nye kommunevåpenet og idékonkurransen.

Guttorm Rogdaberg fortel om bakgrunnen for bruken av våpenskjold, når og korleis dei fann vegen til Noreg, og kva Sigurd Brynjulvsson sitt våpenskjold kan seie oss om hans status og posisjon. Det var ikkje kven som helst som hadde eigne våpenskjold!

Føredraga startar 17:15 i Johansstova.
Me held kaféen ope frå 17-19, og riggar til teikneverkstad for store og små i Grønestova i kafébygningen.

Gratis inngong!

Velkomne alle!

Sjå konkurranseutlysinga her:
http://ullensvang.kommune.no/idekonkurranase-teikn-vart-nye-kommunevapen/