Ine Hoem & Edvard Hoem
lau26nov18:00Ine Hoem & Edvard HoemSTERKE TEKSTAR OG VAKRE MELODIAR
Om arrangementet
Merk tidspunktet: Kl 18 er korrekt klokkeslett! Beklagar avvikande opplysingar andre stader. _______________________ Edvard Hoem – forteljar Ine Hoem – vokal Markus Lillehaug Johnsen – gitar Andreas Ulvo – piano Jo Berger
Om arrangementet
Merk tidspunktet: Kl 18 er korrekt klokkeslett!
Beklagar avvikande opplysingar andre stader.
_______________________
Edvard Hoem – forteljar
Ine Hoem – vokal
Markus Lillehaug Johnsen – gitar
Andreas Ulvo – piano
Jo Berger Myhre – bass
Pål Hausken – trommer
Far og dotter Hoem har opplevd stor suksess på kvar sitt felt. Edvard Hoem har gleda lesarar over heile Noreg gjennom fleire generasjonar, blant anna med romanane om slekta som utvandra til Amerika. Ine Hoem har gjort stor suksess med si smakfulle visepop med songar som «Jeg vil aldri hjem» og «Vi trenger ikke hage vi».
Albumet «Alt vi har kjært» er Ine Hoems melodiar og nyskrevne tekstar av Edvard Hoem. Ein finn og salmar som «Den Fattige Gud» av Henning Sommerro og «No stig vår song» av Håkon Berge. Hausten 2021 var Ine Hoem og Edvard Hoem på sin fyrste turné saman i forbindelse med releasen.
Albumet mottok strålande kritikkar:
«Karrieretopp» Audun Vinger/ Dagens Næringsliv
«Det kanskje viktigste kompliment jeg kan gi far og datter Hoem her, er likevel at de visker ut grenser mellom kjønn og menneskelig alder og bakgrunn, mellom før og nå, mellom lyrikk og musikk» Olav Solvang / Vårt Land
«Trøst i koronaens tid – Ine Hoem blir bare bedre og bedre» Erik Valebrokk om singelen 6/6
Det musikalske samarbeidet mellom far og dotter Hoem, tok til for meir enn femten år sidan, men vart fyrst offentleg kjend med den vakre gjendiktinga og versjonen av «Å, signa natt», hausten 2020, som mellom anna vart framførd på NRK Lindmo i desember 2020.
«Alt vi har kjært er skriven i ei tid med uro og uvisse. Det slo meg at ein ikkje burde skrive om dét, men i staden om dei store og små samanhengar som rammar inn menneskelivet, og som er der, same kor kaotisk og usikker tida ser ut til å vera. Vi står mellom framtidshåp og fortida med sine minne, vi lever i årstidene og døgn-tidene, i kvardagen og i kosmos. Og alt dette skal inn i nokre få verselinjer, som også skal uttrykke livsfryd og glede over alt det fantastiske som livet trass at har å by på» Edvard Hoem.
I samarbeid med produsent Markus Lillehaug Johnsen og nokre fantastiske improviserande musikarar, har Ine skapt eit unikt univers i møte mellom visepop, jazz og salmar, og Edvard sine tekstar.
Dette vert ei konsertoppleving av dei sjeldne, der Ine syng faren sine tekstar på meisterleg vis, medan Edvard Hoem les frå sin siste roman Felemakaren og dei andre utvandrarromanane sine. Ine syng og nokre av sine mest kjende songar. Samspelet mellom far og dotter bør opplevast, der humor, alvor, musikk og tekst går opp i ei høgare eining.
Bu deg på sterke tekstar og vakre melodiar!
Tid
26. November 2022 18:00(GMT+00:00)
Billettsal på nett
>>> KJØPProgram
lau10mai11:00lau17:00LOV OM LANDLandslovutstillinga
Om arrangementet
Om utstillinga I 2024 var det 750 år siden Magnus Lagabøte gav Landslova av 1274 – ei juridisk storhending som skal vart markert og jubilert over heile landet! Landslova sto stå seg
Om arrangementet
Om utstillinga
I 2024 var det 750 år siden Magnus Lagabøte gav Landslova av 1274 – ei juridisk storhending som skal vart markert og jubilert over heile landet!
Landslova sto stå seg i kring 400 år, og kan hende er det først no me byrjar å verkeleg forstå i kva grad dette lovverket har forma landet vårt.
I Agatunet, kor me har historie tett knytt til lova og perioden, sette me i 2024 opp utstillinga “Lov om land” – ei utstilling som tek for seg viktige eigedomstilhøve i Landslova.
Utstillinga har fokus på odel, jordskifte og frukthager – emne som både då og no var viktige for regionen vår, og for menneske som held i hevd landeigedom her.
Utstillinga syner og, gjennom døme frå diplomatariet, korleis lova vart nytta i praksis, og slik direkte påverka folk sitt liv.
Utstillinga har eigne tekstar retta mot barn, aktivitetselement, og vert ståande i Agatunet og utover jubileumsåret.
Agatunet var på den tida lova vart gjeve heim til riddaren og lagmannen Sigurd Brynjulvsson, som sette rett her, og dømte etter Landslova medan ho enno var ny.
Lagmannsstova her i tunet er det eldste ivaretekne rettslokalet me har i Noreg, og utstillinga står i ein autentiske mellomalderkjellar under gildehallen.
Der får du og sjå ein replika av det eldste fullstendige rettsdokumentet i norske arkiv, Bleiediplomet. Diplomet er eit forlik i ein konflikt mellom bønder på Indre og Ytre Bleie, og løysinga lagmannen fekk skreven ned i dette diplomet var overhalde på Bleie i mange hundre år. Du kan og sjå ei moderne utgåve av lovboka.
Fagkonsulenter for utstillinga er Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie ved Universitetet i Oslo, og Lars August Hafting Kvestad, førstelektor ved Institutt for bygg-, miljø- og naturvitskap ved Høgskulen på Vestlandet.