Historiske målingar av djyphavstemperatur frå Statsraad Lehmkuhl
tors10feb19:00tors20:00Historiske målingar av djyphavstemperatur frå Statsraad Lehmkuhl
Om arrangementet
I august 2021 kasta Statsraad Lehmkuhl loss for jordomseglinga «One Ocean Expidition». Målet er å skape merksemd og dele kunnskap om havets si viktige rolle for ei berekraftig framtid i
Om arrangementet
I august 2021 kasta Statsraad Lehmkuhl loss for jordomseglinga «One Ocean Expidition». Målet er å skape merksemd og dele kunnskap om havets si viktige rolle for ei berekraftig framtid i eit globalt perspektiv. Gjennom forsking og teknologi skal det samlast inn meir kunnskap om korleis menneskjer påverkar havet.
Ein av personane som har hatt ei særleg rolle om bord er Dr. Kerim Hestnes Nisancioglu, professor ved istitutt for geofag ved Universitetet i Bergen. Som ein viktig del av undervisinga- og forskingsaktiviteten har han hatt feltarbeid samen med 25 studentar om bord. Her gjennomførte dei ein rekonstruksjon av dei originale vatnmålingane, som vart gjort på forskingstokta til HMS Challenger for 150 år sidan. Til dette prosjektet leverte reiparbanen på Hardanger fartøyvernsenter 1000 meter med hampetau, for å gjere vatnmålingane så historisk korrekte som mogleg og likt den prøve som vart teken på tidleg 1900-tal.
10. februar kl. 19.00 på Hardanger fartøyvernsenter skal me høyre Kerim fortelje om forskingsprosjektet og korleis det gjekk med vatnprøvane – kvifor vart de tekne i første omgang? Kva kan dei fortelje oss? Kva skal dei brukast til? Og viktigast av alt – kan dei brukast til å seie noko om konsekvensar, årsaker og løysningar på klimautfordringane me har i dag?
Arrangementet vert gjennomført i tråd med gjeldande retningslinjer for smittevern.
Inngang kr 100,- (i døra)
Open kafé og museumsbutikk
Velkomen til oss!
Tid
10. februar 2022 19:00 - 20:00(GMT+00:00)
Sjå arrangementet på Facebook
>>> MELD DI INTERESSEProgram
lau10mai11:00lau17:00LOV OM LANDLandslovutstillinga
Om arrangementet
Om utstillinga I 2024 var det 750 år siden Magnus Lagabøte gav Landslova av 1274 – ei juridisk storhending som skal vart markert og jubilert over heile landet! Landslova sto stå seg
Om arrangementet
Om utstillinga
I 2024 var det 750 år siden Magnus Lagabøte gav Landslova av 1274 – ei juridisk storhending som skal vart markert og jubilert over heile landet!
Landslova sto stå seg i kring 400 år, og kan hende er det først no me byrjar å verkeleg forstå i kva grad dette lovverket har forma landet vårt.
I Agatunet, kor me har historie tett knytt til lova og perioden, sette me i 2024 opp utstillinga “Lov om land” – ei utstilling som tek for seg viktige eigedomstilhøve i Landslova.
Utstillinga har fokus på odel, jordskifte og frukthager – emne som både då og no var viktige for regionen vår, og for menneske som held i hevd landeigedom her.
Utstillinga syner og, gjennom døme frå diplomatariet, korleis lova vart nytta i praksis, og slik direkte påverka folk sitt liv.
Utstillinga har eigne tekstar retta mot barn, aktivitetselement, og vert ståande i Agatunet og utover jubileumsåret.
Agatunet var på den tida lova vart gjeve heim til riddaren og lagmannen Sigurd Brynjulvsson, som sette rett her, og dømte etter Landslova medan ho enno var ny.
Lagmannsstova her i tunet er det eldste ivaretekne rettslokalet me har i Noreg, og utstillinga står i ein autentiske mellomalderkjellar under gildehallen.
Der får du og sjå ein replika av det eldste fullstendige rettsdokumentet i norske arkiv, Bleiediplomet. Diplomet er eit forlik i ein konflikt mellom bønder på Indre og Ytre Bleie, og løysinga lagmannen fekk skreven ned i dette diplomet var overhalde på Bleie i mange hundre år. Du kan og sjå ei moderne utgåve av lovboka.
Fagkonsulenter for utstillinga er Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie ved Universitetet i Oslo, og Lars August Hafting Kvestad, førstelektor ved Institutt for bygg-, miljø- og naturvitskap ved Høgskulen på Vestlandet.