Haugtussa - Esmeralda
lau23okt18:00Haugtussa - EsmeraldaKlassisk
Om arrangementet
Laurdag 23. oktober kl 18 kan du ta i mot eit musikalsk postkort som hyllar kjærleiken – frå songar Laila Thortvedt og pianist Mariam Kharatyan Mellom Arne Garborg sine romantiske tekstar
Om arrangementet
Laurdag 23. oktober kl 18 kan du ta i mot eit musikalsk postkort som hyllar kjærleiken – frå songar Laila Thortvedt og pianist Mariam Kharatyan
Mellom Arne Garborg sine romantiske tekstar til det sterke uttrykket i Notre Dame de Paris av Victor Hugo er kontrastane mange. Men det universelle temaet kjærleik har dei til felles.
Det naturskjønne hos Veslemøy i Haugtussa og det sensuelle hos Esmeralda av Victor Hugo, tar kjærleiken til dei store høgdene saman med situasjonane dei kjem frå.
Edvard Grieg sin intense musikk, nasjonalromantikken sin musikalske far, blandar seg perfekt med hans samtidige:
Verdi, Fauré, Donizetti og Louise Bertin. Alle har dei skrive musikk til Victor Hugo sine historiar og dikt.
Laila Thortvedt – sopran
Mariam Kharatyan – piano
Bénedicte Charpentier – regi
Program:
Haugtussa av Arne Garborg
Poesi og romanar av Victor Hugo
- Det syng – Veslemøy høyrer trolla synga. Det er her ho ”får” sin skjebne og akspeterar at ho er synsk. Ho blir ikkje berre Veslemøy, men også Haugtussa.
Blåbærli – Veslemøy plukkar blåbær og drøymer seg vekk når ho tenkjer på kjærasten, samtidig er ho også litt redd for bjørnen, ulven og det underjordiske.
Veslemøy – Kjærleiken gjer sin inntreden i Veslemøy sitt liv når ho møter Jon, på ein tur i fjellet. - Mai – Gabriel Fauré. Melodi inspirert av Victor Hugo si diktsamling « Sanger fra skumringen – Les Chants du crépuscule »,
- Møte – Det lidenskaplege møtet mellom Veslemøy og Jon.
Elsk – Veslemøy er oppover øyra forelska. Forelskinga og livsgleda vert sterkt uttrykt. - Tutte le feste al tempio, Gildas arie, fra operaen Rigoletto – Guiseppe Verdi. Inspirert av romanen « Kongen morer seg». Gilda si naive kjærleikserklæring til Hertugen som later som han er en ung student med navnet Gualtier Maldè
- Rêve d’Amour – Gabriel Fauré
Melodiar inspirerte av Victor Hugo si diktsamling «Sanger fra skumringen – Les Chants du crépuscule» - Killingdans –Edvard Grieg
Dans les ruines d’une abbaye – Gabriel Fauré. Melodi inspirert av Victor Hugo si diktsamling «Sanger fra gatene og skogene – Chansons des rues et des bois»
Ernani!… Ernani, involami, l’air d’Elvira, dans l’opéra Ernani – Guiseppe Verdi. Inspirert av Victor Hugo sin roman Hernani. Elvira vert vonlaus når ho ikkje får vera i fred og drøyma om sin utkåra Ernani. - Vond dag – Veslemøy ventar kjæresten sin som aldri kjem. Veslemøy er berre ei gjetarjente, mens Jon er lova bort til ei storgårdsdotter.
- Romance, Esmeraldas arie, frå operaen La Esméralda – Louise Bertin
Komponisten er ein ven av Victor Hugo og ho er den einaste han aksepterar å skriva ein libretto til. Franz Liszt skriv pianoreduksjonen.
Esmeraldas romanse skildrar misforståinga når presten Frollo anklagar henne for drapet på Phoebus. Ho mister sin kjære. - La Cloche – Camille Saint-Saëns. Den franske kjærleikens ensemd.
- La Chanson de Solveig – Extrait de Peer Gynt – Edvard Grieg. Solveig ventar på Peer Gynt, sin utvalde. Ho finn ro, ho håpar, ho trur.
Tid
23. oktober 2021 18:00(GMT+00:00)
Billettsal på nett
Program
lau10mai11:0017:00LOV OM LANDLandslovutstillinga
Om arrangementet
Om utstillinga I 2024 var det 750 år siden Magnus Lagabøte gav Landslova av 1274 – ei juridisk storhending som skal vart markert og jubilert over heile landet! Landslova sto stå seg
Om arrangementet
Om utstillinga
I 2024 var det 750 år siden Magnus Lagabøte gav Landslova av 1274 – ei juridisk storhending som skal vart markert og jubilert over heile landet!
Landslova sto stå seg i kring 400 år, og kan hende er det først no me byrjar å verkeleg forstå i kva grad dette lovverket har forma landet vårt.
I Agatunet, kor me har historie tett knytt til lova og perioden, sette me i 2024 opp utstillinga “Lov om land” – ei utstilling som tek for seg viktige eigedomstilhøve i Landslova.
Utstillinga har fokus på odel, jordskifte og frukthager – emne som både då og no var viktige for regionen vår, og for menneske som held i hevd landeigedom her.
Utstillinga syner og, gjennom døme frå diplomatariet, korleis lova vart nytta i praksis, og slik direkte påverka folk sitt liv.
Utstillinga har eigne tekstar retta mot barn, aktivitetselement, og vert ståande i Agatunet og utover jubileumsåret.
Agatunet var på den tida lova vart gjeve heim til riddaren og lagmannen Sigurd Brynjulvsson, som sette rett her, og dømte etter Landslova medan ho enno var ny.
Lagmannsstova her i tunet er det eldste ivaretekne rettslokalet me har i Noreg, og utstillinga står i ein autentiske mellomalderkjellar under gildehallen.
Der får du og sjå ein replika av det eldste fullstendige rettsdokumentet i norske arkiv, Bleiediplomet. Diplomet er eit forlik i ein konflikt mellom bønder på Indre og Ytre Bleie, og løysinga lagmannen fekk skreven ned i dette diplomet var overhalde på Bleie i mange hundre år. Du kan og sjå ei moderne utgåve av lovboka.
Fagkonsulenter for utstillinga er Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie ved Universitetet i Oslo, og Lars August Hafting Kvestad, førstelektor ved Institutt for bygg-, miljø- og naturvitskap ved Høgskulen på Vestlandet.
lau31mai11:00sun31aug17:00Kulturskule- utstillinga 2025Unge og lovande!
Om arrangementet
Kvart år set me opp ei utstilling laga av elevar på kunstfag i Ullensvang kulturskule. Utstillinga finn du i kjellaren i Johansstova. Elevane jobber med stor variasjon gjennom skuleåret, og utstillinga
Om arrangementet
Kvart år set me opp ei utstilling laga av elevar på kunstfag i Ullensvang kulturskule. Utstillinga finn du i kjellaren i Johansstova.
Elevane jobber med stor variasjon gjennom skuleåret, og utstillinga representerar denne breidda – ein får sjå alt frå raske skisser (croquis og bilndteikning) frå teikneøvingar, til meir forseggjorte arbeid som har vakse fram over tid.
Elevane vel sjøl ut nokre verk som skal inngå, og kunstfaglærar Johild Mæland syter for god representasjon og monterar utstillinga.
Det har i år vore 40 elevar fordelt på seks undervisnningsgrupper, ei i Jondal , ei på Hauso og fire grupper i Odda. Spennet i alder er stort, frå småskule til vaksne elevar.
Felles for alle gruppane er at dei ein periode såg på folkekunst, der ein spesielt undersøkte ulike stilretningar innan rosemaling.
Hardanger spillfestival inviterte kunstfag til å lage illustrasjonar, i form av spelkort i eit gjeve format, til presentasjon av dei ulike spela på festivalen. Til samen vart det laga 43 fine små teikningar.
Elevane dreg kvart år på ei ekskursjon og gjer feltarbeid – i år var dei på Baroniet i Rosendal, midt under bløminga!
Utstillinga i år syner både teikning, spillkort, rosemålingsstuder, og maleri. I tillegg vil ein også visa nokre tredimensjonale arbeid, i form av skulpturar.
Utstillinga opnast laurdag 31.mai (sjå eigen programpost om opningsarrangementet), og vert dei fyrste vekene tilgjengeleg laurdag og sundag frå 11-17.
Frå mandag 16.6 til sundag 31.8 er ho open kvar dag 11-17.
Utstillinga inngår i ordinær billett.