Danseførestilling: Føniks
ons08mai12:29ons12:29Danseførestilling: Føniks
Om arrangementet
Storeteigen byr på utandørs danseførestiling – hald av laurdag 8. juni kl 14 for ei oppleving utanom det vanlege! Danseframsyninga byggjer på myten om Fugl Føniks som brenn ut, døyr og deretter
Om arrangementet
Storeteigen byr på utandørs danseførestiling – hald av laurdag 8. juni kl 14 for ei oppleving utanom det vanlege!
Danseframsyninga byggjer på myten om Fugl Føniks som brenn ut, døyr og deretter gjenoppstår frå si eiga aske. Koreograf Marit Loe Bjørnstad arbeider med inspirasjon frå regenerativ dyrking, og undersøker korleis jord som metafor for kropp, dans og kunnskap kan overførast til ein kunstnerisk prosess. Det har resultert i eit vitalt og leikent uttrykk som samtidig gir publikum rom til å dvele ved det som utspeler seg. Publikum står fritt til å røre seg slik dei ønsker i sceneområdet.
I tillegg til Storeteigen vert Føniks i år vist under Generasjonsfestivalen (Bergen), Moster 2024 (Bømlo), Polleringshagen (Øygarden) og Vingarden på Jølst (Sunnfjord).
Føniks er eit vestlandsprosjekt og skal dei komande åra visast i alle kommunane i Vestland fylke.
Forestillinga er gratis og open for alle.
Kunstnarleg medverkande:
Koreograf og prosjektleiar: Marit Loe Bjørnstad
Dansarar: Brita Grov, Berit Einemo Frøysland, Elisabeth Breen Berger, Katja Nyquist, June Katrine Lysjø
Kostyme: Natalie Seifert Eliassen
Dramaturg: Gulli Sekse
Produsent: Bergen Dansesenter ved Sølvi Katrine Andersen
Co-produsent: Teater Vestland ved Cecilie Grydeland Lundsholt
Føniks er skapt med tilskot frå Norsk kulturråd, Fond for utøvende kunstnere og Bergesenstiftelsen.
Trailer frå forprosjektet: Rett Vest AS
Foto: Thor Brødreskift
Tid
8. mai 2024 12:29 - 12:29(GMT+00:00)
Program
lau10mai11:00lau17:00LOV OM LANDLandslovutstillinga
Om arrangementet
Om utstillinga I 2024 var det 750 år siden Magnus Lagabøte gav Landslova av 1274 – ei juridisk storhending som skal vart markert og jubilert over heile landet! Landslova sto stå seg
Om arrangementet
Om utstillinga
I 2024 var det 750 år siden Magnus Lagabøte gav Landslova av 1274 – ei juridisk storhending som skal vart markert og jubilert over heile landet!
Landslova sto stå seg i kring 400 år, og kan hende er det først no me byrjar å verkeleg forstå i kva grad dette lovverket har forma landet vårt.
I Agatunet, kor me har historie tett knytt til lova og perioden, sette me i 2024 opp utstillinga “Lov om land” – ei utstilling som tek for seg viktige eigedomstilhøve i Landslova.
Utstillinga har fokus på odel, jordskifte og frukthager – emne som både då og no var viktige for regionen vår, og for menneske som held i hevd landeigedom her.
Utstillinga syner og, gjennom døme frå diplomatariet, korleis lova vart nytta i praksis, og slik direkte påverka folk sitt liv.
Utstillinga har eigne tekstar retta mot barn, aktivitetselement, og vert ståande i Agatunet og utover jubileumsåret.
Agatunet var på den tida lova vart gjeve heim til riddaren og lagmannen Sigurd Brynjulvsson, som sette rett her, og dømte etter Landslova medan ho enno var ny.
Lagmannsstova her i tunet er det eldste ivaretekne rettslokalet me har i Noreg, og utstillinga står i ein autentiske mellomalderkjellar under gildehallen.
Der får du og sjå ein replika av det eldste fullstendige rettsdokumentet i norske arkiv, Bleiediplomet. Diplomet er eit forlik i ein konflikt mellom bønder på Indre og Ytre Bleie, og løysinga lagmannen fekk skreven ned i dette diplomet var overhalde på Bleie i mange hundre år. Du kan og sjå ei moderne utgåve av lovboka.
Fagkonsulenter for utstillinga er Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie ved Universitetet i Oslo, og Lars August Hafting Kvestad, førstelektor ved Institutt for bygg-, miljø- og naturvitskap ved Høgskulen på Vestlandet.