To heimkomne
tors27okt20:00To heimkomne Ruth Lillegraven & Agnes Ravatn
Om arrangementet
Torsdag 27. oktober byr Kabuso inn til ein skikkeleg kulturkveld med Ruth Lillegraven og Agnes Ravatn med fleire: Det blir høgtlesing, samtale og musikk. Dersom salongkultur og eleverte samtalar
Om arrangementet
Torsdag 27. oktober byr Kabuso inn til ein skikkeleg kulturkveld med Ruth Lillegraven og Agnes Ravatn med fleire:
Det blir høgtlesing, samtale og musikk.
Dersom salongkultur og eleverte samtalar over ein iskald absint er livet for deg, vil truleg bygda bli ein stor skuffelse.
For det er neimen ikkje sikkert du finn nokon her å diskutere Heidegger med, om det skulle vere din store lidenskap (men det er som regel alltid eit par som lever som Wittgenstein).
Til gjengjeld vil du straks få hjelp om du treng nokon til å brøyte, naboar kjem på døra med sengemat dersom du har fødd, låner deg stillaset sitt og deler uoppfordra gamle stauder med deg.
Agnes Ravatn, frå kronikken «Det verste med å bu på bygda. Ein rural-pandemisk flyktningeguide.»
Agnes Ravatn og Ruth Lillegraven har til felles at dei har flytta heim, Agnes til Sveio og Ruth til Granvin. Korleis blir det å skrive og skape, derifrå? Ser ein nærare etter finst det meir å utforske i likskapane mellom dei to forfattarane. Briljansen i èin sjanger, leiken med mange andre, til dømes. Kva meir? Journalist og forfattar Kjersti Mjør leier samtalen mellom dei to heimkomne. Tonefylgje ved Annlaug Børsheim.
Programmet er i samarbeid med Rom for ord.
Foto:
Av Ruth Lillegraven (øverst) © Paal Audestad
Av Agnes Ravatn © Agnete Brun
Tid
27. oktober 2022 20:00(GMT+00:00)
Billettsal på nett
>>> KJøpProgram
lau10mai11:00lau17:00LOV OM LANDLandslovutstillinga
Om arrangementet
Om utstillinga I 2024 var det 750 år siden Magnus Lagabøte gav Landslova av 1274 – ei juridisk storhending som skal vart markert og jubilert over heile landet! Landslova sto stå seg
Om arrangementet
Om utstillinga
I 2024 var det 750 år siden Magnus Lagabøte gav Landslova av 1274 – ei juridisk storhending som skal vart markert og jubilert over heile landet!
Landslova sto stå seg i kring 400 år, og kan hende er det først no me byrjar å verkeleg forstå i kva grad dette lovverket har forma landet vårt.
I Agatunet, kor me har historie tett knytt til lova og perioden, sette me i 2024 opp utstillinga “Lov om land” – ei utstilling som tek for seg viktige eigedomstilhøve i Landslova.
Utstillinga har fokus på odel, jordskifte og frukthager – emne som både då og no var viktige for regionen vår, og for menneske som held i hevd landeigedom her.
Utstillinga syner og, gjennom døme frå diplomatariet, korleis lova vart nytta i praksis, og slik direkte påverka folk sitt liv.
Utstillinga har eigne tekstar retta mot barn, aktivitetselement, og vert ståande i Agatunet og utover jubileumsåret.
Agatunet var på den tida lova vart gjeve heim til riddaren og lagmannen Sigurd Brynjulvsson, som sette rett her, og dømte etter Landslova medan ho enno var ny.
Lagmannsstova her i tunet er det eldste ivaretekne rettslokalet me har i Noreg, og utstillinga står i ein autentiske mellomalderkjellar under gildehallen.
Der får du og sjå ein replika av det eldste fullstendige rettsdokumentet i norske arkiv, Bleiediplomet. Diplomet er eit forlik i ein konflikt mellom bønder på Indre og Ytre Bleie, og løysinga lagmannen fekk skreven ned i dette diplomet var overhalde på Bleie i mange hundre år. Du kan og sjå ei moderne utgåve av lovboka.
Fagkonsulenter for utstillinga er Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie ved Universitetet i Oslo, og Lars August Hafting Kvestad, førstelektor ved Institutt for bygg-, miljø- og naturvitskap ved Høgskulen på Vestlandet.