Tett på historia

FAGSEMINAR: SCOTTISH AND NORWEGIAN RELATIONS AND COMMUNALITIES

Tysdag 20. august kl 10-16 kan du verta med på norsk-skotsk mellomalderseminar i Lagmannsstova. Seminaret fortset onsdag 21, august på Baroniet i Rosendal.

Seminaret har fått tittelen Scottish and Norwegian relations and communalities – og føregår på engelsk. To forskare frå kvart land held foredrag over same tema, med komparative perspektiv. Programmet finn du under.

Til fagseminaret gjeld påmelding, og det er begrensa antall plassar.

Merk at det tysdag 20.8 i Agatunet vert sett opp eigne kveldsførelesingar på norsk.

PROGRAM TYSDAG 20. AUGUST – AGATUNET

• FAGSEMINAR

10.00-11.30:

Dauit Broun (Glasgow)
The Treaty of Perth – Union of the realm and the king’s law
Erik Opsahl (Trondheim)
The Treaty of Perth – Union of the realm and the king’s law

12.00-13.30:

Alice Taylor (London)
Law and administrative change in the kingdom of the Scots, 12th-early 14th centuries
Jørn Øyrehagen Sunde (Bergen)
Law and administrative change in the Norwegian kingdom, 12th-early 14th centuries

14.30-16.00:

Andrew Simpson (Aberdeen)
Procedures of the Scottish Common Law in a Medieval Town: A Fresh Look at the Aberdeen Burgh Court Roll of 1317
Miriam Tveit (Bodø)
Procedures of the Norwegian Town Law in 14th Century Small Towns

PRIS FOR DELTAKING; INKLUDERT LUNSJ: 400,-. PÅMELDING VIA BARONIETS HEIMESIDE: Meld deg på her!

• OPE KVELDSFØREDRAG KL. 17:30

Professor Erik Opsahl:                                                                                                                                                                                                                                         Avtalen i Perth 1266 – en merkestein for den norske kongemakta

Professor Jørn Øyrehagen Sunde:                                                                                                                                                                                                                    Lagmannen i Noreg og Skottland på 1200- og 1300-talet.

BILLETTAR KOSTAR 100,- OG KAN TINGAST VED HENVENDING TIL AGATUNET PÅ +47 474 79 902, OG SELGJAST ELLES I KAFÉEN FØR FØREDRAGA.

Program onsdag 21. august – Baroniet i Rosendal

• FAGSEMINAR

10:00-11.30

Steve Murdoch (St.Andrews) Ships, Soldiers and Salt: Scotland and Scandinavia in the 17th century

Per Norseng (Oslo) Salt, timber and foreign trade in Southern Norway in the16h century

12:00-13:30

Professor John Ford (Aberdeen)                                                                                                                                                                                                                                  The law and economy of shipwrecking

Professor Jørn Øyrehagen Sunde                                                                                                                                                                                                                                  The law and economy of shipwrecking

14:30-16:00

Søren Koch (Bergen) Bergen, town law and North Sea trade

Brian Smith (Shetland) Shetland and North Sea trade

PRIS FOR DELTAKING; INKLUDERT LUNSJ: 400,-. PÅMELDINGSLINK KJEM.

Arr: Hardanger og Voss museum og Baroniet Rosendal

I samband med den norsk-skotske fagseminaret me arrangerer saman med Baroniet Rosendal 20.-21. august (som det gjeld påmelding til), har me og gleda av å invitera til  opne kveldsforedrag 20.08.19 med to fremifrå formidlare som er store kapasitetar på sine fagområde, og som skal læra oss om interessante sidar ved mellomalderhistoria vår.

NB! Føredraga byrjar klokka 17:30.

• Professor Erik Opsahl: Avtalen i Perth 1266 – en merkestein for den norske kongemakta

Den norske kongen regjerte ikke bare over Norge og nordmenn. I Landsloven fra 1274 het det at bare én person skulle «være konge over alt Norges kongevelde, både innenlands og likeså (over) skattlandene». Dette såkalte Norgesveldet hadde nådd sin største utstrekning under Håkon 4. Håkonssons regjering (1217-63). Håkon førte, som de fleste middelalderkongene Europa, en ekspansiv utenrikspolitkk. I vest støtte imidlertid den norske kongens ekspansjon på en rival, nærmere bestemt den skotske kongen, som ville øke sitt maktområde. Skottene hadde som mål å vinne kontroll over Man og Sudrøyene (Hebridene). Fyrstene her anerkjente til tider den norske kongen som sin formelle overherre, men kunne spille på rivaliseringen mellom først og fremst den norske og skotske kongen om kontroll, der også den engelske kongens og irske fyrsters interesser spilte inn. Rivaliseringen gjorde det vanskeligere for én utenforstående fyrste å underlegge seg øyene. Alexander 3. (1249-86) av Skottland arbeidet målbevisst for å vinne kontroll over øyene og tilbød å kjøpe dem av den norske kongen. Kong Håkon avslo tilbudet, dels av prestisjehensyn, men også fordi en skotsk kontroll over Man og Sudrøyene kunne true det norske jarledømmet på Orknøyene. Den norske kongen kunne samtidig bare å håpe å opprettholde kontrollen over øyene ved at de lojale stormennene var lojale. Demonstrasjon av militær styrke til å avskrekke og pasifisere kunne imidlertid støtte opp under lojalitet til den norske kongen. Da skottene herjet øyene sommeren 1262, utrustet kong Håkon året etter en stor flåte som han seilte i spissen for over til Orknøyene. Skottene unnlot imidlertid å møte nordmennene i åpent sjøslag, samtidig som nordmennene ikke var utstyrt for en landkrig. Dette var i det lange løp til gunst for skottene, ettersom en flåte ikke kunne være til sjøs hele året, men måtte søke havn før vinteren satte inn. Etter en trefning ved byen Largs trakk kong Håkon flåten tilbake til Orknøyene for vinteren. Det ble kongen syk og døde i Kirkjuvåg (Kirkwall) like før jul 1263.

Etterfølgeren, Magnus 6. Lagabøte og rådskretsen rundt ham var øyensynlig ikke villig til å fortsette krigføringen med skottene. Den lokale befolkningen viste seg lite villig til å yte nordmennene militærhjelp. Den engelske kongen presset dessuten på for fred, ettersom de økonomiske forbindelsene mellom Norge og England hadde lidd under krigen. Forhandlinger ble derfor innledet som endte med avtalen i den daværende fremste skotske kongeresidensbyen Perth i 1266. Her avstod den norske kongen Man og Sudrøyene til den skotske kongen, mot at sistnevnte anerkjente den norske kongens overherredømme over Orknøyene og Hjaltland (Shetland). Bispedømmet som Sudrøyene og Man utgjorde, skulle imidlertid fremdeles lyde under erkebiskopen i Nidaros. Skottene betalte en engangsavgift, og i tillegg lovte de den norske kongen en årlig avgift. At den regelmessige betalingen av årsavgiften opphørte etter få år, førte ikke til åpen konflikt. Hendelsene hadde vist at den norske kongen ikke hadde ressurser til å hevde sin overhøyhet over oversjøiske territorier når han ble utfordret av rivaler i området. Når heller ikke den lokale befolkningen med høvdingene i spissen sluttet opp om den norske kongen, ble det nærmest umulig å opprettholde norsk kontroll. Avtalen i Perth ble derfor en merkestein for den norske kongemakta i vest. Norgesveldet bestod likevel fremdeles. Magnus 6. Lagabøtes regjering ble preget av en forsiktig utenrikspolitikk, men desto sterkere politikk innenfor Norgesveldet for å bygge ut kongedømmets makt og forvaltningsapparat. Her er kong Magnus’ store lovarbeid med Lands- og Byloven fra henholdsvis 1274 og 1276, det fremste resultatet.

• Professor Jørn Øyrehagen Sunde: Lagmannen i Noreg og Skottland på 1200- og 1300-talet.

Noreg og Skottland er to rike som har og hadde mykje til felles. I begge finst det fjordar og fjell, fiske og husdyrhald er viktig, begge er avhengig av handel og har historisk hatt ein nær relasjon til England, i mellomalderen var 1100-talet ein avgjerande periode for både norsk og skotsk statsutviklinga, og på 1200-talet utvikla rettssystemet seg mykje begge stadar. På sett og vis kan ein seia at denne fellesskapen vart synleggjort gjennom giftarmålet mellom kong Eirik II og den skotske prinsessa Margrethe i 1281. Men det finst òg mange forskjellar mellom det norske og skotske riket i mellomalderen. Det er til dømes tilfellet med utviklinga av eit dommarembete på 1100- og 1200-talet. Dersom ein tenkjer seg at Sigurd Brynjulfsson til Aga var skotsk og ikkje norsk riddar og dommar, kva hadde då vore likt og ulikt det vi i dag veit om hans liv og virke?

BILLETTAR TIL KVELDFØREDRAGA KOSTAR 100,- OG KAN TINGAST VED HENVENDING TIL AGATUNET PÅ +47 474 79 902, OG SELGJAST ELLES I KAFÉEN FØR FØREDRAGA.

Me avsluttar sesongen i Agatunet med dette føredraget om eit særs spanande tema – våpenskjold frå mellomalderen. Kom og høyr ein av våre fremste nasjonale kapasitetar på mellomalderheraldikk – PhD Jo Rune Ugulen Kristiansen, fortelja om denne spanande delen av vår historie!

Våpenskjold kom i bruk i samband med korstogene på 1100-talet, og kom etterkvart til Noreg. Det var ikkje kven som helst som kunne ha sitt eige våpenskjold. Det var og strenge reglar for korleis dei skulle sjå ut, tydingsfull symbolikk, og våpenskjolda dei inngjekk som element i eit sosialt hierarki. Utforminga og historia bak våpenskjolda på Vestlandet og Hardanger lærar oss mykje om samfunnet i mellomalderen, og ein finn linar inn i vår eigen tid.

I Agatunet budde Sigurd Brynjolvsson, riddar, lagmann og herre til godset Aga. Han var ein mektig mann, og våpenskjoldet hans har vore nytta som kommunevåpen for Ullensvang herad, og skal no leggjast til grunn for det nye kommunevåpenet til Ullensvang kommune. Det er slett ikkje alle kommunar forunt å ha ei so lang og engasjerande historie knytt til kommunevåpenet sitt!

Jo Rune Ugulen Kristiansen er PhD i mellomalderhistorie frå Universitetet i Bergen. Han er tilsett som førstearkivar i Arkivverket, og er redaktør for Diplomatarium Norvegicum, ein kjeldesamling av norske brev og dokument frå den eldste tid og frem til 1570. Diplomatarium Norvegicum gjengir innholdet i dokumentene ordrett på originalspråket (latin og norrønt) og er eit heilt sentralt verk for alle som arbeidar med norsk mellomalderhistorie.  Han har også mellom anna skrive mellomalderdelen av regionhistoria for Hardanger som vart gjeve ut i 2015.