BEHALDAREN I MATEN OG KUNSTEN
tys20sep19:00tys21:00BEHALDAREN I MATEN OG KUNSTENSamtalar
Om arrangementet
Velkomen til ein kveld med samtalar om behaldaren i maten og kunsten – i Kabuso 20. september kl 19! Arrangementet er ein del av Skifte.Land sitt prosjekt som også vil
Om arrangementet
Velkomen til ein kveld med samtalar om behaldaren i maten og kunsten – i Kabuso 20. september kl 19!
Arrangementet er ein del av Skifte.Land sitt prosjekt som også vil koma til uttrykk som ei utstilling på huset frå 1. oktober.
Behaldaren har vore og er viktig for alle kulturar og til alle tider:
Posen eller korga som reiskap for sankaren, for bonden for bevaring og frakt av mat.
Men denne kvelden drar me begrepet behaldaren noko lenger:
Ser me litt stort på det kan behaldaren også vera kunsthallen og museet for oppbevaring og framsyning av kunst og kultur. Me får besøk av forskarar frå Oslo Met, som viser oss korleis norske mattradisjonar kan vera ein innovasjonsfaktor og framtidsressurs for berekraftig bruk av mat.
Program
19:00: Skifte.Land om prosjektet, seglasen og behaldaren
19:15: Kabuso-leiar Sissel Lillebostad om behaldaren, forteljinga og Le Guin-tekst
19:30: Sosiolog Annechen Bar Bugge om Behaldaren og berekraft i norsk mathistorie. Frå fattigmenn til rike riddarar – kva og korleis kan me forvalta og fornya matarven vår?
20:00: Forskar Inger Johanne Lyngø – om frysaren og kjøleteknologi, og kva dette har gjort med mattradisjonane våre.
20:30 – 21:00: Spørsmål og samtaler med publikum i salen.
Arr.: Kunstnargruppa Skifte.Land og Kabuso
Gratis inngang
Tid
20. September 2022 19:00 - 21:00(GMT+00:00)
Program
lau10mai11:00lau17:00LOV OM LANDLandslovutstillinga
Om arrangementet
Om utstillinga I 2024 var det 750 år siden Magnus Lagabøte gav Landslova av 1274 – ei juridisk storhending som skal vart markert og jubilert over heile landet! Landslova sto stå seg
Om arrangementet
Om utstillinga
I 2024 var det 750 år siden Magnus Lagabøte gav Landslova av 1274 – ei juridisk storhending som skal vart markert og jubilert over heile landet!
Landslova sto stå seg i kring 400 år, og kan hende er det først no me byrjar å verkeleg forstå i kva grad dette lovverket har forma landet vårt.
I Agatunet, kor me har historie tett knytt til lova og perioden, sette me i 2024 opp utstillinga “Lov om land” – ei utstilling som tek for seg viktige eigedomstilhøve i Landslova.
Utstillinga har fokus på odel, jordskifte og frukthager – emne som både då og no var viktige for regionen vår, og for menneske som held i hevd landeigedom her.
Utstillinga syner og, gjennom døme frå diplomatariet, korleis lova vart nytta i praksis, og slik direkte påverka folk sitt liv.
Utstillinga har eigne tekstar retta mot barn, aktivitetselement, og vert ståande i Agatunet og utover jubileumsåret.
Agatunet var på den tida lova vart gjeve heim til riddaren og lagmannen Sigurd Brynjulvsson, som sette rett her, og dømte etter Landslova medan ho enno var ny.
Lagmannsstova her i tunet er det eldste ivaretekne rettslokalet me har i Noreg, og utstillinga står i ein autentiske mellomalderkjellar under gildehallen.
Der får du og sjå ein replika av det eldste fullstendige rettsdokumentet i norske arkiv, Bleiediplomet. Diplomet er eit forlik i ein konflikt mellom bønder på Indre og Ytre Bleie, og løysinga lagmannen fekk skreven ned i dette diplomet var overhalde på Bleie i mange hundre år. Du kan og sjå ei moderne utgåve av lovboka.
Fagkonsulenter for utstillinga er Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie ved Universitetet i Oslo, og Lars August Hafting Kvestad, førstelektor ved Institutt for bygg-, miljø- og naturvitskap ved Høgskulen på Vestlandet.